mulighet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mulighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. sjanse, det at det er mulig
  2. Resultatet av å være mulig.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

mulig + -het


Antonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en mulighet muligheten muligheter mulighetene (Bokmål/Riksmål)
ei mulighet muligheta muligheter mulighetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]