natt

Norsk

Substantiv

natt f/m

1. Den tiden av døgnet som er mørk, mellom kveld og morgen.

   Om vinteren er natta lang.

Etymologi

Fra norrønt nátt eller nótt

Antonym

• dag

Faste uttrykk

• forskjellige som dag og natt

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
natt	natten	netter	nettene	(bokmål/riksmål)
natt	natta	netter	nettene	(bokmål/nynorsk)
natt	natti	netter	nettene	(nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Mørk del av døgnet

afrikaans: nag af(af) dansk: nat da(da) engelsk: night en(en) esperanto: nokto eo(eo) fransk: nuit fr(fr) nederlandsk: nacht nl(nl)

polsk: noc pl(pl) russisk: ночь ru(ru) spansk: noche es(es) f svensk: natt sv(sv) c tysk: Nacht de(de) f

Svensk

Substantiv

natt

1. natt