nemnar

Norsk

Substantiv

nemnar (nynorsk)

1. (matematikk) Tallet eller uttrykket under brøkstreken i en brøk, hvor mange deler uttrykket består av.

Andre former

• nevner (bokmål/riksmål)

Etymologi

Av verbet å nemne.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein nemnar	nemnaren	nemnarar	nemnarane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Se også

• teljar, teller

Oversettelser

tallet eller uttrykket som står under brøkstreken i et uttrykk

engelsk: denominator en(en) dansk: nævner da(da) c

svensk: nämnare sv(sv) c tysk: Nenner de(de) m