pentagram
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
|
Wikipedia på bokmål: pentagram og Wikipedia på nynorsk: pentagram – leksikonoppføringer |
pentagram n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- en femtakket stjerne tegnet i én, sammenhengende strek
Etymologi[rediger]
Av penta + -gram, fra gresk πεντάγραμμος (pentágrammos),
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (uregelrett substantiv intetkjønn, med dobling av konsonant i bestemt form) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| pentagram | pentagrammet | pentagram | pentagrammene | (bokmål/riksmål) |
| pentagram | pentagrammet | pentagram | pentagramma | (bokmål) |
| eit pentagram | pentagrammet | pentagram | pentagramma | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
femtakket stjerne