pikk

Norsk

Substantiv

pikk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. (vulgært) mannlig kjønnsorgan; penis.

   Husk å holde pikken inne i buksa, nå!

2. (vulgært) skjellsord: (mannlig) drittsekk.

   Ikke oppfør deg som en pikk 'a!

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein pikk	pikken	pikkar	pikkane	(Nynorsk)
en pikk	pikken	pikker	pikkene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi

Fra norrønt pikkr, beslektet med pigg.

Oversettelser

kjønnsorgan

engelsk: dick en(en) c cock en(en) c

svensk: kuk sv(sv) c, pitt sv(sv) c

drittsekk

engelsk: dick en(en) c idiot en(en) c

svensk: kuk sv(sv) c, skitstövel sv(sv) m

Substantiv

pikk n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. (i faste uttrykk) småting man eier selv.

   Før vi drar må du huske å få med deg pikk og pakk!

2. kort lyd som om en fugl kakket på en rute.

   Hørte du det vesle pikket nede fra kjelleren?

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et pikk	pikket	pikk	pikkene	(Bokmål/Riksmål)
et pikk	pikket	pikk	pikka	(Bokmål)
eit pikk	pikket	pikk	pikka	(Nynorsk)
			pikki	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

småting

engelsk: (utellelig) stuff en(en) c, thingy en(en) c

kakkelyd

engelsk: knock en(en) c

Estisk

Adjektiv

1. lang

---