idiot
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
idiot
- dum person
- (medisin, foreldet) Person som lider av idioti; psykisk utviklingshemmet; person med IQ under 35
Etymologi [rediger]
Fra latin idiota, fra gammelgresk ἰδιώτης (idiotēs, «privatperson, en uten profesjonell kunnskap, legmann»), fra ἴδιος (idios, «som har med en selv å gjøre, privat»); begrepet ἰδιώτης ble brukt nedsettende i oldtidens Aten om en som ikke deltok i samfunnet, ikke hadde greie på politikk.
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein idiot | idioten | idiotar | idiotane | (Nynorsk) |
| en idiot | idioten | idioter | idiotene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer [rediger]
dum person
tidligere betegnelse på psykisk utviklingshemmet
