idiot

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

idiot m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. dum person
  2. (medisin, foreldet) Person som lider av idioti; psykisk utviklingshemmet; person med IQ under 35
  3. (kortspill) Enkelt kortspill.

Etymologi[rediger]

Fra latin idiota, fra gammelgresk ἰδιώτης (idiotēs, «privatperson, en uten profesjonell kunnskap, legmann»), fra ἴδιος (idios, «som har med en selv å gjøre, privat»); begrepet ἰδιώτης ble brukt nedsettende i oldtidens Aten om en som ikke deltok i samfunnet, ikke hadde greie på politikk.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein idiot idioten idiotar idiotane (Nynorsk)
en idiot idioten idioter idiotene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]