idiot
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
idiot
- dum person
[rediger] Etymologi
Fra gresk, «en som ikke deltar i samfunnet, ikke har greie på politikk»
[rediger] Bøyning
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein idiot | idioten | idiotar | idiotane | (nynorsk) |
| en idiot | idioten | idioter | idiotene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
