runke

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

runke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (vulgært) onanere, masturbere
  2. (dialekt) gå for seg selv med et tungt eller seint ganglag
  3. (maritimt)) rulle, slingre, gynge

Etymologi[rediger]

Troligvis fra verbene rynke, rugge eller ranke

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å runke runkar runka har runka  runke / runka / runk runkande (Nynorsk)
å runke runker runka har runka runk runkende (Bokmål)
å runke runker runket har runket runk runkende (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Verb[rediger]

runke

  1. rynke
    To runkne æbler fra efteråret.