runke
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Verb [rediger]
runke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- (vulgært) onanere, masturbere
- (dialekt) gå for seg selv med et tungt eller seint ganglag
- (maritimt)) rulle, slingre, gynge
Etymologi [rediger]
Troligvis fra verbene rynke, rugge eller ranke
Uttale [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å runke | runkar | runka | har runka | runke / runka / runk | runkande | (Nynorsk) | |
| å runke | runker | runka | har runka | runk | runkende | (Bokmål) | |
| å runke | runker | runket | har runket | runk | runkende | (Bokmål/Riksmål) | |
Oversettelser [rediger]
masturbere
|
|
Dansk [rediger]
Verb [rediger]
runke
- rynke
- To runkne æbler fra efteråret.