rulle

Norsk

rulle (bokmål/riksmål/nynorsk)

beveges eller bevege seg sirkulært, i ring
Ifølge mytene dømte gudene Sisyfos til å rulle en stein opp på et fjell, men hver gang han nådde toppen, rullet steinen ned igjen.
beveges ved hjelp av hjul som ruller/roterer
Vognen rullet nedover bakken
om russ: Feste eller kjøre rundt i i russebusser
klemme klær med en mangel
- Så gjør vi så når vi ruller vårt tøy
  tidlig en torsdags morgen.
  – «Så går vi rundt om en enebærbusk», norsk julesang og sanglek

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

bevege eller bevege seg sirkulært

beveges ved hjelp av hjul som ruller

klemme klær med en mangel

rulle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

innretning som kan rulle rundt en akse
(sport, bryting) grep som kaster motstanderen rundt fra mageliggende til ryggliggende
(sport, håndball) kast som utføres ved at man slipper håndleddsmuskelen i det ballen går; forårsaker at ballen får backspinn og går saktere

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ei rulle	rulla	ruller	rullene	(bokmål/nynorsk)
rulle	rullen	ruller	rullene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

roterende innretning

rulle c

rulle

rulle c