rygg

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rygg m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (anatomi) området mellom nakken og hoften - hos mennesket på baksiden, hos de fleste dyr på oversiden av kroppen
Illustrasjon av menneskets rygg fra Gray's Anatomy.
  1. (sport) kort for ryggsvømming
    Hun er norgesmester i 200 meter rygg.
  2. Baksiden av noe, f.eks. en bok.
  3. Om landskap, noe som reiser seg i landskapet, f.eks. åsrygg.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein rygg ryggen ryggar ryggane (Nynorsk)
en rygg ryggen rygger ryggene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

ås

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

Imperativ av rygge.