sørgelig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
sørgelig (bokmål/riksmål)
- som er opphav til sorg eller at noe er leit
- Det var vel sørgelig. Bare én gang i året torde de la kunstfuglen synge, og snaut nok det. Men så holdt spillemesteren en liten tale med mange vanskelige ord og sa at alt var like bra som før, og da var det like bra som før. – «Nattegalen», H.C. Andersen
- Det var vel sørgelig. Bare én gang i året torde de la kunstfuglen synge, og snaut nok det. Men så holdt spillemesteren en liten tale med mange vanskelige ord og sa at alt var like bra som før, og da var det like bra som før.
Andre former[rediger]
- sørgeleg (nynorsk)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| sørgelig | sørgelig | sørgelig | sørgelige | sørgelige | (bokmål/riksmål) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| sørgelig | sørgeligere | sørgeligest | (bokmål/riksmål) |