lei

Norsk

Adjektiv

lei (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. trøtt av, oppgitt over, uten interesse for
2. plagsom

Substantiv

lei m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. strekning spesielt egna for å reise eller flytte seg i landskapet, særlig på sjøen

   Ferga kunne gått ei lei sørafor

2. retning

   Bare følg leia

3. reise, strekning, avstand

   Vil du bera meg so lang ei lei

Grammatikk

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
ei lei	leia	leier	leiene	(Bokmål/Nynorsk)
	leii			(Nynorsk sideform)
en lei	leien	leier	leiene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Andre former

led (bokmål)

Oversettelser

båtvei

dansk: led da(da) c engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) svensk: led sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

Etymologi

Av norrønt: leið av lide

Beslekta ord

skipslei, farlei

Verb

lei Imperativ av leie.

Substantiv

lei

1. Bestemt flertall av le.

---

Italiensk

Pronomen

lei (formell)

1. du