lei
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Adjektiv
lei (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
[rediger] Substantiv
lei m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- strekning spesielt egna for å reise eller flytte seg i landskapet, særlig på sjøen
- Ferga kunne gått ei lei sørafor
- retning
- Bare følg leia
- reise, strekning, avstand
- Vil du bera meg so lang ei lei
[rediger] Grammatikk
| Bøying (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
| Eintal | Fleirtal | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubunden | Bunden | Ubunden | Bunden | |
| ei lei | leia | leier | leiene | (Bokmål/Nynorsk) |
| leii | (Nynorsk sideform) | |||
| en lei | leien | leier | leiene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
[rediger] Andre former
led (bokmål)
Oversettelser
[rediger] Etymologi
[rediger] Beslekta ord
[rediger] Verb
Imperativ av å leie.
[rediger] Norsk (nynorsk)
[rediger] Substantiv
lei
- bestemt flertall av le
[rediger] Italiensk
Pronomen
lei (formell)
