lei

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

lei (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. trøtt av, oppgitt over, uten interesse for
  2. plagsom

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett (bokmål/riksmål) og uregelrett (nynorsk): dobbelt t i intetkjønn)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
lei lei leit leie leie (Bokmål/Riksmål)
lei lei leitt leie leie (Nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
lei leiere leiest (Bokmål/Riksmål)
lei leiare leiast (Nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.

Substantiv[rediger]

lei m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. strekning spesielt egna for å reise eller flytte seg i landskapet, særlig på sjøen
    Ferga kunne gått ei lei sørafor
  2. retning
    Bare følg leia
  3. reise, strekning, avstand
    Vil du bera meg so lang ei lei

Andre former[rediger]

  • led (Bokmål/Riksmål)

Etymologi[rediger]

Av norrønt: leið av lide.[1]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei lei leia leier leiene (Bokmål/Nynorsk)
en lei leien leier leiene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Beslekta ord[rediger]

skipslei, farlei

Substantiv 2[rediger]

lei (Unormert)

  1. Tidligere nynorsk sideform: Bestemt flertall av le.

Verb[rediger]

lei (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Imperativ av leie.

Italiensk[rediger]

Pronomen

lei (formell)

  1. du

Uttale

  • IPA: /ˈlɛːi/

Kilde[rediger]

  1. lei i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka: