lei
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Adjektiv [rediger]
lei (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
Substantiv [rediger]
lei m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- strekning spesielt egna for å reise eller flytte seg i landskapet, særlig på sjøen
- Ferga kunne gått ei lei sørafor
- retning
- Bare følg leia
- reise, strekning, avstand
- Vil du bera meg so lang ei lei
Grammatikk [rediger]
| Bøying (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
| Eintal | Fleirtal | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubunden | Bunden | Ubunden | Bunden | |
| ei lei | leia | leier | leiene | (Bokmål/Nynorsk) |
| leii | (Nynorsk sideform) | |||
| en lei | leien | leier | leiene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Andre former [rediger]
led (bokmål)
Oversettelser [rediger]
båtvei
Etymologi [rediger]
Beslekta ord [rediger]
Verb [rediger]
lei Imperativ av leie.
Substantiv [rediger]
lei
- Bestemt flertall av le.
Italiensk [rediger]
Pronomen
lei (formell)