reise

Norsk

Substantiv

reise m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. forflytning fra ett sted til et annet - særlig når det gjelder lengre strekninger
2. narkotikarus

Andre former

• reis (Nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei reise	reisa	reiser	reisene	(Bokmål/Nynorsk)
ei reisa	reisa	reisor	reisone	(Nynorsk sideform)
en reise	reisen	reiser	reisene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

forflytte seg fra ett sted til et annet

dansk: rejse da(da) c engelsk: journey en(en)

fransk: voyage fr(fr) m gresk: ταξίδι el(el) (taxídi) n tysk: Reise de(de) f

narkotisk rus

engelsk: trip en(en)

Verb

reise (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. (intransitiv) Forflytte seg fra ett sted til et annet - særlig når det gjelder lengre strekninger

   Vi reiser til Thailand i ferien.

å reise seg (refleksivt) (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. endre posisjon fra (helt eller delvis) horisontalt til (helt eller delvis) vertikalt

   Han reiste seg fra stolen.

   Hun reiste seg fra sengen.

Etymologi

Fra lavtysk

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å reise	reiser	reiste	har reist	reis		(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Synonymer

• avgå
• dra

Oversettelser

forflytte seg fra ett sted til et annet

dansk: rejse da(da) engelsk: travel en(en) gresk: ταξιδεύω el(el) (taxidévo) spansk: viajar es(es) tysk: reisen de(de)

Verb 2

reise (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. [(transitiv) [oppføre]], stille opp

   Bygningen ble reist i 19xx.

   Statuen ble reist til minne om NN.

Etymologi

Fra norrønt reisa, kausativ av rísa

Grammatikk

Som over.

Synonymer

• bygge