snow

Engelsk

Wikipedia ^en

Snow-covered road.

Etymologi

Fra gammelengelsk snāw, fra urgermansk *Germanic («snaiwaz»), fra urindoeuropeisk *snoygʷʰos. Kognater med blant annet dansk sne, norsk snø, nederlandsk sneeuw, tysk Schnee og russisk снег (sneg).

Uttale

• (UK) IPA: /snəʊ/, SAMPA: /sn@U/
• (US) enPR: snō, IPA: /snoʊ/, SAMPA: /sn@U/

Audio (US)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Substantiv

snow (tellelig og utellelig; flertall snows)

1. (utellelig) snø
2. (tellelig) snøfall, teppe med snø

Verb

to snow (tredje person entall presens snows, presens partisipp snowing, preteritum snowed, perfektum partisipp snowed eller snown)

1. å snø

   It is snowing.

   It started to snow.

2. (dagligdags) Å narre noen, spesielt ved å presentere forvirrende informasjon

Avledede termer

• oversnow
• snowed
• snow in
• snowing
• snow out
• snow under
• snow up