spenning

Fra Wiktionary

Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

spenning m

  1. Det at noe er spennende.
  2. Det at noe har elektrisitet i seg.

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en spenning spenningen spenninger spenningene (bokmål/riksmål)
ei spenning spenninga spenninger spenningene (bokmål)
ei spenning spenninga [ spenningi ] spenningar spenningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Etymologi

Av spenne + -ing.

Andre språk