spenning

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Substantiv 1.1.1 Grammatikk 1.1.2 Etymologi

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

spenning m

1. Det at noe er spennende.
2. Det at noe har elektrisitet i seg.

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en spenning	spenningen	spenninger	spenningene	(bokmål/riksmål)
ei spenning	spenninga	spenninger	spenningene	(bokmål)
ei spenning	spenninga [ spenningi ]	spenningar	spenningane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Etymologi

Av spenne + -ing.