spenning

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

spenning m og f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Det at noe er spennende; ofte brukt i fortellinger, drama og så videre for å skape interesse.
  2. Om stemning, forhold mellom personer.
  3. (elektrisitet, fysikk) Det at noe har elektrisitet i seg; et mål på den potensielle differansen av elektrisk ladning mellom to punkter; ofte angitt med enheten U på norsk, på engelsk V eller E.
  4. Mal:mekanikk Størrelse som angir kraft som virker på et legeme, per areal.
  5. Det å spenne noe; sette fast, eller sette noe i bestemt posisjon, ofte med fysisk kraft.

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
en spenning spenningen spenninger spenningene (Bokmål/Riksmål)
ei spenning spenninga spenninger spenningene (Bokmål)
ei spenning spenninga spenningar spenningane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Etymologi[rediger]

Av spenne + -ing

.

Oversettelser[rediger]