spenning

Norsk

Substantiv

spenning m og f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Det at noe er spennende; ofte brukt i fortellinger, drama og så videre for å skape interesse.
2. Om stemning, forhold mellom personer.
3. (elektrisitet) Det at noe har elektrisitet i seg; et mål på den potensielle differansen av elektrisk ladning mellom to punkter; ofte angitt med enheten U på norsk, på engelsk V eller E.
4. (mekanikk) Størrelse som angir kraft som virker på et legeme, per areal.
5. Det å spenne noe; sette fast, eller sette noe i bestemt posisjon, ofte med fysisk kraft.

Grammatikk

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
en spenning	spenningen	spenninger	spenningene	(Bokmål/Riksmål)
ei spenning	spenninga	spenninger	spenningene	(Bokmål)
ei spenning	spenninga	spenningar	spenningane	(Nynorsk)
	spenningi			(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Etymologi

Av spenne + -ing.

Oversettelser

Spenning i drama, fortellinger

svensk: spänning sv(sv) c

Elektrisk spenning

engelsk: voltage en(en)

spansk: tensión es(es) f, voltaje es(es) m svensk: spänning sv(sv) c

Innen fysikk, kraft per areal

engelsk: stress en(en) dansk: spænding da(da)

svensk: spänning sv(sv) c