spit

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

spit n (Nynorsk)

  1. erting, krenkjing; og hædande, krenkjande ord, spott, hån

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv inkjekjøn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
eit spit spitet spit spita (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Substantiv[rediger]

spit m (Nynorsk)

  1. spiss, pigg

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hankjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ein spit spiten spitar spitane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.