tidsånd
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tidsånd m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- innstilling eller tenkemåte som er typisk for en bestemt tid
Etymologi[rediger]
Sammensatt av tid + ånd, trolig lånoversettelse fra tysk Zeitgeist
m tysk.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en tidsånd | tidsånden | tidsånder | tidsåndene | (bokmål/riksmål) |
| ei tidsånd | tidsånda | tidsånder | tidsåndene | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
dominerende tenkemåte i en bestemt epoke
|