tidslinje

Norsk

Substantiv

tidslinje m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Oversikt over hendelser som har hendt over en viss tid, satt opp systematisk.

Etymologi

Fra tid + -s- + linje

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei tidslinje	tidslinja	tidslinjer	tidslinjene	(bokmål/nynorsk)
tidslinje	tidslinjen	tidslinjer	tidslinjene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

hendelser ordnet kronologisk på en tallinje

dansk: tidslinje da(da) c engelsk: timeline en(en) fransk: chronologie fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tidslinje sv(sv) c tysk: Zeitstrahl de(de) m, Zeittafel de(de) f

---

Dansk

Substantiv

tidslinje c

1. tidslinje

Etymologi

Fra tid + -s- + linje