tilbakegang
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tilbakegang m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- det at noe viser svekkelse eller trekker seg tilbake
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Antonym[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein tilbakegang | tilbakegangen | tilbakegangar | tilbakegangane | (nynorsk) |
en tilbakegang | tilbakegangen | tilbakeganger | tilbakegangene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
det å gå tilbake, vise svekkelse, forfall e.l.
Referanser[rediger]
- «tilbakegang» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «tilbakegang» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.