tore

Fra Wiktionary
Se også: Tore

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

tore (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ha mot til
    Jeg tør ikke gå ut i mørket.
    De største gutta turte å hoppe fra 10-meteren.
  2. som modalt hjelpeverb: være mulig
    Det torde skje.
    1. (litterært) driste seg til, ha (god) grunn til (å)
    • Den tokayer, De fik idag, tør jeg i al fald trygt indestå for. 
      – Vildanden, 1884, Henrik Ibsen

Andre former[rediger]

  • tørre (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi[rediger]

Fra norrønt þora.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å tore tør turte har turt tør (bokmål)
å tore tør torde har tort tør (bokmål/riksmål/nynorsk)
å tore torer torde har tort tør (nynorsk)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Tagalog[rediger]

Substantiv[rediger]

tore

  1. tårn

Etymologi[rediger]

Fra spansk torre

Uttale[rediger]

IPA: [ˈtɔrɛ]