treff
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
treff n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Det at man samles, sosialt treff, møte, samling.
- Et tilfelle av at man treffer; at det man kaster eller skyter kommer dit man sikter.
- (edb) Hvor mange filer eller sider som kommer frem når man søker etter noe i en database.
Etymologi [rediger]
Av verbet treffe.
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et treff | treffet | treff | treffene | (Bokmål/Riksmål) |
| et treff | treffet | treff | treffa | (Bokmål) |
| eit treff | treffet | treff | treffa | (Nynorsk) |
| treffi | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
