treffe
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Verb
treffe (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- komme i kontakt med, møte
- Jeg traff mannen din borte i gata.
- nå et mål, råke, skyte blink
- Eg trefte elgen i hjartet.
- hende tilfeldig
- Det treffer seg sånn at jeg er hjemme den dagen.
- gjøre et valg
- Jeg har truffet en avgjørelse.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å treffe | treffer | traff | har truffet | treff | treffende | (Bokmål/Riksmål) | |
| å treffe | treffer | trefte | har treft | treff | treffande | (Nynorsk) | |
