treffe

Norsk

Verb

treffe (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. komme i kontakt med, møte

   Jeg traff mannen din borte i gata.

2. nå et mål, råke, skyte blink

   Eg trefte elgen i hjartet.

3. hende tilfeldig

   Det treffer seg sånn at jeg er hjemme den dagen.

4. gjøre et valg

   Jeg har truffet en avgjørelse.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å treffe	treffer	traff	har truffet	treff	treffende	(Bokmål/Riksmål)
å treffe	treffer	trefte	har treft	treff	treffande	(Nynorsk)

Synonym

• møte, støte på
• råke, ramme

Antonym

misse

Etymologi

Av tysk treffen