treffe

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

treffe (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. komme i kontakt med, møte
    Jeg traff mannen din borte i gata.
  2. nå et mål, råke, skyte blink
    Eg trefte elgen i hjartet.
  3. hende tilfeldig
    Det treffer seg sånn at jeg er hjemme den dagen.
  4. gjøre et valg
    Jeg har truffet en avgjørelse.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å treffe treffer traff har truffet treff treffende (Bokmål/Riksmål)
å treffe treffer trefte har treft  treff treffande (Nynorsk)

Synonym[rediger]

Antonym[rediger]

misse

Etymologi[rediger]

Av tysk treffen