tro

Norsk

Adjektiv

tro (Bokmål/Riksmål)

1. trofast, pålitelig

   En tro tjener

2. I tråd med, etter

   Tradisjon tro

Etymologi

Fra norrønt trúr. Beslektet med tro (substantiv, som oppfatning eller som det å tro) og tro (adjektiv).

Andre former

• tru (Nynorsk)

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
tro	tro	tro	tro	tro	(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
tro	meir tro	mest tro	(Nynorsk)
tro	mer tro	mest tro	(Bokmål/Riksmål)

Antonymer

• troløs, utro (1)

Substantiv

tro m og f (Bokmål), c (Riksmål)

1. Livssyn eller religiøs overbevisning
2. Forestilling, slik man tror det er

   I troen på at det kunne skje en forvandling, gikk jeg med på å ta kontakt igjen.

Etymologi

Fra norrønt trú. Beslektet med trygg og trøst, samt med tro (verb) og tro (adjektiv).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en tro	troen	Telles ikke		bokmål/riksmål
en tro	troen	troer	troene	(Bokmål/Riksmål)
ei tro	troa	Telles ikke		bokmål
ei tro	troa	troer	troene	(Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Livssyn eller religiøs overbevisning

engelsk: belief en(en), faith (en)

tysk: Glaube de(de) m

Antonymer

• vantro

Substantiv

tro m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. uthula stokk, avlangt kar eller renne, brukt som
   1. foringstrau for dyr

      Grisen åt av ei tro.

   2. vassrenne

      Det renn vatn i troa.

Grammatikk

Bøying (regelrett substantiv hokjønn (bokmål), uregelrett (nynorsk))
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
ei tro	troa	troer	troene	(Bokmål)
en tro	troen	troer	troene	(Bokmål/Riksmål)
ei tro	troa	trør	trørne	(Nynorsk)
	troi			(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Verb

tro (Bokmål/Riksmål)

1. Være sikker på noe uten å ha noen bevis for det

   Å være kristen innebærer at man tror på og tar imot Jesus som sin frelser.

2. Regne med noe, anta

   Jeg tror hun er kristen.

Etymologi

Fra norrønt trúa. Beslektet med tro (substantiv, som oppfatning eller som det å tro) og tro (adjektiv).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å tro	tror	trodde	har trodd	tro	troende	(Bokmål/Riksmål/)

Oversettelser

Være sikker på noe uten å ha bevis for det

afrikaans: glo af(af) dansk: tro da(da) engelsk: believe en(en), have faith in en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

nederlandsk: geloven nl(nl) spansk: creer es(es) svensk: tro sv(sv) tysk: glauben de(de)

Regne med noe, anta

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) engelsk: think en(en), believe en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: creer es(es) svensk: tro sv(sv) tysk: denken de(de)

---

Dansk

Adjektiv

1. tro / tru

Etymologi

Fra norrønt trúr

Uttale

IPA: /tro/, [tˢʁ̥oˀ]

Substantiv

tro c

1. tro / tru

Etymologi

Fra norrønt trú

Uttale

Som over.

Verb

tro

1. tro / tru

Etymologi

Fra norrønt trúa

Uttale

Som over.

---

Esperanto

Adverb

tro

1. for (mye)

Etymologi

Fra fransk trop

---

Ido

Adverb

tro

1. for (mye)

---

Svensk

Substantiv

tro c

1. tro / tru

Verb

tro

1. tro / tru