utfall

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

utfall n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Synonymer[rediger]

Etymologi[rediger]

ut +‎ fall

Bøyning[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et utfall utfallet utfall utfallene (Bokmål/Riksmål)
et utfall utfallet utfall utfalla (Bokmål)
eit utfall utfallet utfall utfalla (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.