utfall
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
utfall n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Synonymer [rediger]
Etymologi [rediger]
Bøyning [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et utfall | utfallet | utfall | utfallene | (Bokmål/Riksmål) |
| et utfall | utfallet | utfall | utfalla | (Bokmål) |
| eit utfall | utfallet | utfall | utfalla | (Nynorsk) |
| utfalli | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
