vikeplikt

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: vikeplikt – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv[rediger]

vikeplikt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (trafikk) En plikt for fører av kjøretøy til å stoppe/vike for å la fotgjenger ved en fotgjengerovergang og kjøretøy (med forkjørsrett) kommende fra høyre (der det er høyreregelen) eller kjørende på en forkjørsvei passere før.

Etymologi[rediger]

vike + plikt

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) vikeplikt vikeplikta Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) vikeplikt vikeplikten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]