åpenbarelse

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

åpenbarelse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. kunnskap henta fra en overnaturlig kilde
  2. hendelsen da dette skjer, når noe blir åpenbart

Andre forme[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
åpenbarelse åpenbarelsen åpenbarelser åpenbarelsene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]