ære

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: aère og aéré

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ære m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. respekt, heder; noe man setter høyt
    • For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det! 
      – Filippenserne 4,8, Bibelen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei ære æra Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) ære æren Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

ære (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. vise ære, gjøre ære på, hedre

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å ære, æra ærar æra har æra ær, ære, æra ærande ærast (nynorsk)


å ære ærer æra har æra ær ærende æres (bokmål)


å ære ærer æret har æret ær ærende æres (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]