ære
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ære m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- respekt, heder; noe man setter høyt
- For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det! – Filippenserne 4,8, Bibelen
- For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det!
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei ære | æra | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
| (en) ære | æren | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
respekt, heder
Verb[rediger]
ære (bokmål/riksmål/nynorsk)
- vise ære, gjøre ære på, hedre
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å ære, æra | ærar | æra | har æra | ær, ære, æra | ærande | ærast | (nynorsk)
|
| å ære | ærer | æra | har æra | ær | ærende | æres | (bokmål)
|
| å ære | ærer | æret | har æret | ær | ærende | æres | (bokmål/riksmål) |