ære

Se også: aère og aéré

Norsk

Substantiv

ære m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. respekt, heder; noe man setter høyt
   • For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det! 
     – Filippenserne 4,8, Bibelen

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei ære	æra	Telles ikke		(bokmål/nynorsk)
(en) ære	æren	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• ros
• heder

Oversettelser

respekt, heder

afrikaans: eer af(af) dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: honour en(en) finsk: kunnia fi(fi) fransk: honneur fr(fr) m nederlandsk: eer nl(nl) mf

russisk: слава ru(ru) spansk: honor es(es) m svensk: ära sv(sv) tsjekkisk: čest cs(cs) f tysk: Ehre de(de) f

Verb

ære (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. vise ære, gjøre ære på, hedre

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å ære, æra	ærar	æra	har æra	ær, ære, æra	ærande	ærast	(nynorsk)
å ære	ærer	æra	har æra	ær	ærende	æres	(bokmål)
å ære	ærer	æret	har æret	ær	ærende	æres	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

gjøre ære på, gi ære til

engelsk: honour en(en); honor en(en) nederlandsk: eren nl(nl)

tysk: ehren de(de)