ærlig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

ærlig (bokmål/riksmål)

  1. som held seg til sanninga
    Han var en ærlig mann.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Av ære + -lig, fra norrønt ærligr og nedertysk. Sideform i nynorsk til 2012.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ærlig ærlig ærlig ærlige ærlige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
ærlig ærligere ærligst (bokmål/riksmål)


Synonymer[rediger]

hederlig, rettskaffen, pålitelig

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

ærlig

  1. ærlig