ærlighet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ærlighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. (utellelig) Egenskapen å være ærlig.

Etymologi[rediger]

Fra ærlig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) ærlighet ærligheta Telles ikke (Bokmål)
(en) ærlighet ærligheten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.
Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Opplysningene er ikke korrekte.