ø

Se også: o, ö, og Ø

Norsk

Substantiv

ø (riksmål)

1. (foreldet) et landområde omkranset av vann

Andre former

• øy (bokmål/riksmål/nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett bøyning hankjønn/hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
øy	øya	øyer	øyene	(bokmål/riksmål)
øy	øya	øyer	øyene	(bokmål/riksmål)
øy	øyen	øyer	øyene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger

• halvø

Oversettelser

Landområde omkranset av vann

dansk: ø da(da) c engelsk: island en(en) esperanto: insulo eo(eo) finsk: saari fi(fi) fransk: île fr(fr) indonesisk: pulau id(id) portugisisk: ilha pt(pt) f

russisk: остров ru(ru) m spansk: isla es(es) f tsjekkisk: ostrov cs(cs) m slovakisk: ostrov sk(sk) m svensk: ö sv(sv) c tysk: Insel de(de) f

Dansk

ø c

1. øy