øy

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

øy m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. et landområde omkranset av vann
    • Han ble tilbake. De andre gikk innover øya med kurver i hendene på eggsanking. Han sto en stund og grunnet; han ville gjerne ha fulgt med de andre, og båten kunne de kort sagt ha trukket på land. 
      – Victoria, Knut Hamsun

Andre former[rediger]

  • ø (riksmål)

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett bøyning hankjønn/hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
øy øya øyer øyene (bokmål/riksmål)
øy øya øyer øyene (bokmål/riksmål)
øy øyen øyer øyene (bokmål/riksmål)
ei øy øya øyer øyene (bokmål/nynorsk)
ei øy øya øyar øyane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger[rediger]

Oversettelser[rediger]