østerriker

Norsk

Substantiv

østerriker m (bokmål), c (riksmål)

1. (demonym) person fra Østerrike

Etymologi

Fra Østerrike.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
østerriker	østerrikeren	østerrikere	østerrikerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Person fra Østerrike

dansk: østriger da(da) c engelsk: Austrian en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: autrichien fr(fr) m, autrichienne fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: austriaco es(es) m svensk: österrikare sv(sv) tsjekkisk: Rakušan cs(cs) m tysk: Österreicher de(de) m, Österreicherin de(de) f