Wiktionary:Relevanskriterier

Fra Wiktionary

Dette er et forslag til relevanskriterier for Wiktionary.

Generell regel[rediger]

En term skal inkluderes hvis det er sannsynlig at noen vil komme over den og ønske å vite hva den betyr. Dette leder i sin tur til den noe mer formelle retningslinjen at man skal inkludere termer som er belagte og idiomatiske.

«Term» skal tolkes bredt[rediger]

En term trenger ikke å være et enkelt ord i den vanlige betydningen. Disse er også akseptable:

Belegg[rediger]

«Belagt» betyr at termen er attestert gjennom

  1. at bruken åpenbart er utstrakt.
  2. bruk i et velkjent verk.
  3. beskrivelse i et akademisk tidsskrift.
  4. bruk i lagrede media, den er meningsfull og finnes i minst tre uavhengige kilder over en tidsperiode på minst ett år.

Når mulig er det bedre å sitere kilder som sannsynligvis forblir tilgjengelige over tid, slik at den som vil referere til Wiktionary i fremtiden vil ha anledning til å finne originalkilden. Ettersom Wiktionary er en internettordbok, favoriserer dette slike media som Usenet-grupper, som blir permanent arkivert av Google. Trykte media slik som bøker og magasiner er også gyldige, spesielt om innholdet blir indeksert på internett. Andre media slik som lydmedia og video kan også aksepteres, så lenge de har en verifiserbar kilde og arkiveres skikkelig. Vi siterer ikke andre Wikimedia-sider (f.eks. Wikipedia), men vi kan bruke sitater vi har funnet der (slik som sitater fra bøker på Wikikilden). Når du siterer fra en bok, inkluder ISBN-nummeret.

Meningsfulle termer[rediger]

Dette kravet utelukker former som xzb og lignende. Termen må ha en mening og kunne brukes i en kontekst.

Uavhengighet[rediger]

Dette kravet skal utelukke referanser som støtter seg på hverandre. Ofte finnes det samme sitatet ordrett i flere forskjellige kilder. Selv om disse kildene er uavhengige av hverandre, er bruken av termen det er snakk om åpenbart ikke. Hvis en term brukes bare i en snever krets, trenger den ikke en egen referanse på Wiktionary.

En tidsperiode på minst ett år[rediger]

Dette kravet skal utelukke ord som dukker opp for så å forsvinne med én gang.

Idiomer[rediger]

Et uttrykk er et «idiom» dersom den fullstendige betydningen ikke enkelt kan avledes av uttrykkets enkelte bestanddeler.

For eksempel er ikke dette er en dør idiomatisk, mens gå bort og rød tråd er.

Sammensetninger er ofte idiomatiske, selv når betydningen kan uttrykkes klart ved hjelp av de enkelte bestanddelene. Grunnen er at bestanddelene ofte har flere mulige betydninger, men sammensetningen begrenser seg til bare én kombinasjon av disse.

For eksempel kan mega- bety enten en million (eller 220) av noe eller noe veldig stort. På samme måte kan stjerne være et himmellegeme eller en kjendis. Men megastjerne betyr «en veldig stor kjendis», ikke «en million kjendiser» eller «en million himmellegemer», og betyr bare sjelden «et veldig stort himmellegeme».

Denne regelen må brukes med forsiktighet og er noe subjektiv. Den er viktigere i engelsk enn i norsk. For eksempel har ordet bank på engelsk flere betydninger, og ordet parking lot kan også bety «en stor traffikkork». Men bank parking lot kan umulig bety «å sette inn en stor trafikkork i en finansinstitusjon». De eneste mulighetene er «et sted å parkere biler ved en bank» eller «et sted å parkere biler ved en elvebredd». Frasen kan trolig ha begge disse betydningene, avhengig av konteksten, og er derfor ikke idiomatisk.

Feilstavinger, vanlige feilstavinger og alternative stavemåter[rediger]

I enkelte språk, for eksempel engelsk, finnes det ingen fast regel for å bestemme om en staving er «korrekt». Den som vil forsvare en stavemåte må støtte sitt syn med referanser.

Noen ord blir ofte feilstavet. For eksempel skriver mange værst, mens det skal være verst. Slike feilstavinger kan fortjene egne oppføringer, men da for å informere om at det er en feilstaving.

Man må huske at de fleste språk, slik som engelsk, ikke har institusjoner som fastsetter regler for språket. For norsk har vi flere fastsatte standarder (bokmål, nynorsk og riksmål).

Regionale eller historiske variasjoner er ikke feilstavinger. På norsk (særlig nynorsk) finnes det ofte flere alternative skrivemåter for det samme ordet (som infinitiv kaste eller kasta), og en rekke «klammeformer». I tillegg finnes det eldre former (fra dansk-norsk, eldre riksmål og landsmål).

Bøyningsformer[rediger]

I den grad bøyningsformer tas med, skal oppføringen angi hva slags bøyningsform det er snakk om, og lenke til hovedoppslagsordet. biler vil således angis som ubestemt flertall av bil.

Uregelmessige former som menn eller slo må ha egne oppføringer.

Språk som skal inkluderes[rediger]

Naturlige språk[rediger]

Alle naturlige språk er akseptable. Men det er viktig å legge merke til at spørsmålet om hvorvidt det foreslåtte språket regnes som et levende språk, eller er en dialekt av et annet språk, i enkelte tilfeller er et subjektivt spørsmål. Slike spørsmål kan også ha politiske overtoner.

Konstruerte språk[rediger]

Konstruerte språk er språk som ikke har utviklet seg naturlig, men har blitt skapt med en eller annen hensikt for øye. Generelt, og spesielt når det dreier seg om konstruerte språk i skjønnlitteratur, vil ikke disse oppfylle de grunnleggende kriteriene, siden de bare brukes i en snever kontekst. Det er særlig unntak til denne generelle regelen, se listen under. Spesielt er esperanto et levende språk med en stor gruppe brukere.

Rekonstruerte språk[rediger]

Termer i rekonstruerte språk som urindoeuropeisk oppfyller ikke relevanskravene. De kan listes i tillegg, og refereres til fra etymologiseksjoner. Se Wiktionary:Rekonstruerte termer.

Utelukkede termer[rediger]

Vandalisme[rediger]

Fra tid til annen vil anonyme eller registrerte brukere forsøke å legge inn materiale på Wiktionary som åpenbart ikke har noe med Wiktionarys formål å gjøre. Slik aktivitet anses som vandalisme og vil bli revertert ved første anledning. Hvis vandalismen består i å opprette en ny side, vil denne bli fjernet. Dette gjøres av administratorene og krever ingen diskusjon på forhånd, selv om vandalismen består i en ny artikkel for en term som ellers ville oppfylle relevanskriteriene.

Protologismer[rediger]

Protologismer er termer som er blitt definert i håp om at de skal bli brukt, men som ikke faktisk er i bruk. Disse er listet i Wiktionary:Liste over protologismer, og skal ikke ha egne oppføringer.

Fiktive universer[rediger]

Termer som har sitt opphav i fiktive universer, som har tre belegg i forskjellige verker, men som ikke har tre belegg som er uavhengige av referansen til dette universet skal inkluderes bare i tillegg over ord fra det aktuelle universet, og ikke i ordbokens hovednavnerom. Når det gjelder person- eller stedsnavn fra fiktive universer, skal de ikke inkluderes.

Wiktionary er ikke et leksikon[rediger]

Oppføringene bør ikke utvikle seg til å bli leksikonartikler. Hvis dette skjer, skal innholdet flyttes til Wikipedia, men selve ordboksoppføringen skal beholdes.

Wiktionary-oppføringer beskriver ord, ikke mennesker eller steder. Mange steder, og noen mennesker, kjennes under et enkelt ord som oppfyller relevansekriteriene. Wiktionary-oppføringene handler om ordene. Artikler om det spesielle stedet eller den spesielle personen hører hjemme på Wikipedia. For eksempel vil Wiktionary opplyse om etymologien, uttalen, alternative stavemåter for navnet Britney, men artikkelen om popsangersken Britney hører hjemme på Wikipedia.

Navn[rediger]

Navn faller i flere grupper, inkludert firmanavn, produktnavn, fornavn, etternavn, folkenavn og stedsnavn. Wiktionary klassifiserer alle som egennavn.

Generiske uttrykk er felles- snarere enn egennavn. For eksempel brukes Remington som synonym for en hvilken som helst rifle, og sandwich brukes som generisk uttrykk for en matrett. En god tommelfingerregel tilsier at et navn har blitt et generisk ord når ordet kan skrives med liten forbokstav (sandwich mot stedsnavnet Sandwich).

Firmanavn[rediger]

Et firmanavn oppfyller ikke i seg relevanskriteriene. For å inkludere et firmanavn, må bruken av firmanavnet på andre måter enn som varemerke kunne belegges.

For- og etternavn[rediger]

Fornavn (slik som Petter, Lise og Ole) og etternavn (slik som Hansen, Stoltenberg og Bondevik) er ord, og de samme relevanskriteriene gjelder for dem som for andre ord. Wiktionary har mange oppføringer som gir etymologier, alternative stavemåter, betydninger og oversettelser for fornavn og etternavn. Det skal også være tillegg som gir indekser for disse navnene: Tillegg:Navn, Tillegg:Etternavn-A.

For de fleste for- og etternavn er det forholdsvis enkelt å vise at ordet oppfyller kriteriene, siden de fleste for- og etternavn er brukt utstragt både i muntlig kommunikasjon og i litteraturen. Men et navn i og for seg oppfyller ikke kriteriene. Et nytt navn, som ikke er belagt, er fremdeles en protologisme. Et navn som bare finnes i skjønnlitteratur hos en enkelt forfatter, en TV-serie eller et videospill, eller i en snever kontekst, skal ikke inkluderes.

De samme reglene gjelder for kjælenavn, diminutiver og forkortelser av navn.

Hva Wiktionary ikke er når det gjelder navn[rediger]

Wiktionary er ikke en slektsdatabase. Wiktionary skal inneholde informasjon om navnet, ikke om personene som har båret eller bærer navnet.