Hopp til innhold

diminutiv

Fra Wiktionary
Commons Wikipedia på bokmål: diminutiv og Wikipedia på nynorsk: diminutiv – leksikonoppføringer

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

diminutiv n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (grammatikk) et avledet ord som betegner noe mindre (eller yngre) enn ordet det er avledet av; mye brukt i blant annet nederlandsk og tysk, som «Mädchen» eller «meisje» (diminutiv av henholdsvis kvinne og jente)

Etymologi

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

[rediger]

IPA: [dimi´n:utiv]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Forkortelser

[rediger]

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
diminutiv diminutivet diminutiver diminutivene (bokmål/riksmål)
diminutiv diminutivet diminutiv diminutiva (bokmål/riksmål)
eit diminutiv diminutivet diminutiv diminutiva (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Adjektiv

[rediger]

diminutiv (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som virker forminskende

Etymologi

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

[rediger]

IPA: [dimi´n:utiv]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
diminutiv diminutiv diminutivt diminutive diminutive (bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]