absolutthet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

absolutthet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være absolutt.
  2. Resultatet av å være absolutt.
    Se også: Google absolutthet (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Fra absolutt + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en absolutthet absoluttheten absoluttheter absolutthetene (bokmål)
absolutthet absoluttheta absoluttheter absolutthetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]