affiks
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
affiks n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (lingvistikk, grammatikk) Samnevning for prefiks, suffiks og infiks
Etymologi[rediger]
Fra latin affixus: av affigere («å feste til»).
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
affiks | affikset | affikser | affiksene | (bokmål/riksmål) |
affiks | affikset | affiks | affiksa | (bokmål/riksmål) |
eit affiks | affikset | affiks | affiksa | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
samnevning for prefiks, suffiks og infiks