alibi
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
alibi n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Et bevis for at en person har oppholdt seg et annet sted under en forbrytelse og derfor ikke kan være gjerningsmannen. Ofte snakker man om at en persons alibi er vanntett (sikkert).
Etymologi[rediger]
Fra latin alibi («annet sted»).
Avledede termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| alibi | alibiet | alibier | alibiene | (bokmål/riksmål) |
| alibi | alibiet | alibi | alibia | (bokmål/riksmål) |
| eit alibi | alibiet | alibi | alibia | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
bevis for oppholdssted
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
alibi n
Engelsk[rediger]
Substantiv[rediger]
alibi (flertall: alibis)