alibi

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

alibi n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Et bevis for at en person har oppholdt seg et annet sted under en forbrytelse og derfor ikke kan være gjerningsmannen. Ofte snakker man om at en persons alibi er vanntett (sikkert).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et alibi alibiet alibier alibiene (Bokmål/Riksmål)
et alibi alibiet alibi alibia (Bokmål)
eit alibi alibiet alibi alibia (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede ord[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra latin alibi («annet sted»).

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

alibi n

  1. alibi

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

alibi (flertall: alibis)

  1. alibi

Avledede ord[rediger]