forbrytelse

Norsk

Wikipedia

Substantiv

forbrytelse m (bokmål), c (riksmål)

1. (jus) handling som strider mot loven, og som har strengere straff enn en forseelse

Etymologi

forbryte + -else

Synonymer

• brotsverk (nynorsk)

Hyperonymer

• lovbrudd (bokmål/riksmål)
• lovbrot (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
forbrytelse	forbrytelsen	forbrytelser	forbrytelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

lovstridig handling

dansk: forbrydelse da(da) c engelsk: crime en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: crime fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: förbrytelse sv(sv) tysk: Verbrechen de(de) n

Referanser

• «forbrytelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «forbrytelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).