forbrytelse

Norsk

Wikipedia

Substantiv

forbrytelse m (Bokmål), c (Riksmål)

1. (jus) handling som strider mot loven, og som har strengere straff enn en forseelse

Etymologi

forbryte + -else

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en forbrytelse	forbrytelsen	forbrytelser	forbrytelsene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• brotsverk (Nynorsk)

Hyperonymer

• lovbrudd (Bokmål/Riksmål)
• lovbrot (Nynorsk)

Oversettelser

lovstridig handling

dansk: forbrydelse da(da) felleskjønn engelsk: crime en(en) felleskjønn finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fransk: crime fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) tysk: Verbrechen de(de) n