forseelse

Wikipedia

Norsk

Substantiv

forseelse m (bokmål), c (riksmål)

1. (jus) (Norge) Et mindre alvorlig, straffbart lovbrudd, omfatter vanligvis alle andre lovbrudd enn forbrytelser.

Etymologi

forse + -else

Uttale

IPA: [fårse:´(ə)lsə]

Synonymer

• misferd (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
forseelse	forseelsen	forseelser	forseelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

mindre alvorlig, straffbart forhold

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: infringement en(en), misdemeanour en(en), misdemeanor en(en), offence en(en), offense en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: délit fr(fr) m polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl

portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: förseelse sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «forseelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «forseelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).