forse

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

forse (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Dra på vorspiel; drikke alkohol før en fest
    Skal vi gidde å forse før skoleballet eller skal vi dra direkte dit?

Andre former[rediger]

vorse

Uttale[rediger]

  • IPA: /ˈfoːʃe/
  • IPA: /ˈfoːrse/

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å forse, forsa forsar forsa har forsa fors, forse, forsa forsande forsast (nynorsk)


å forse forser forsa har forsa fors forsende forses (bokmål)


å forse forser forset har forset fors forsende forses (bokmål/riksmål)

Etymologi[rediger]

Avledet av vorspiel

Substantiv[rediger]

forse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. sterk side, spesialitet
  2. (kortspill) mange gode kort i samme farge

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein forse forsen forsar forsane (nynorsk)
forse forsen forser forsene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.