allmakt
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
allmakt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Innflytelse overalt
- Ved sin allmakt er Gud Herre over alle.
- Evne til å gjøre alt.
- Miraklene viser Guds allmakt.
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein allmakt | allmakten | allmaktar | allmaktane | (nynorsk) |
en allmakt | allmakten | allmakter | allmaktene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei allmakt | allmakta | allmakter | allmaktene | (bokmål/nynorsk) |
en allmakt | allmakten | allmakter | allmaktene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
makt over alt og alle
|
|
evne til å gjøre alt
Referanser[rediger]
- «allmakt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «allmakt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).