allmakt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

allmakt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Innflytelse overalt
    Ved sin allmakt er Gud Herre over alle.
  2. Evne til å gjøre alt.
    Miraklene viser Guds allmakt.

Etymologi[rediger]

Fra tysk allmacht

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein allmakt allmakten allmaktar allmaktane (nynorsk)
en allmakt allmakten allmakter allmaktene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei allmakt allmakta allmakter allmaktene (bokmål/nynorsk)
en allmakt allmakten allmakter allmaktene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]