alter

Norsk

Substantiv

Alter (2) i svensk kirke.

alter n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Bord som inngår i religiøse ritualer, i ikke-kristen betydning et sted hvor man la gaver til en gud, ofret eller gjorde andre kulthandlinger; offerbord, offersted,
2. I kristendommen; et bord i koret i kirken, der flere kirkelige handlinger blir utført

Etymologi

Fra latin alta ara («høyt offersted»)

Varianter

• altar (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
eit alter	alteret	alter	altera	(nynorsk)
eit alter	altret	alter	altra	(nynorsk)
alter	alteret	altere	altrene	(bokmål/riksmål)
alter	altret	altre	altrene	(bokmål/riksmål)
alter	alteret	altere	altera	(bokmål/riksmål)
alter	altret	altre	altra	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• altertavle
• høyalter
• sidealtere
• alterskap
• alterteppe
• alterfrontal
• monumentalalter
• triptyk
• Alteret

Oversettelser

Oversettelser

dansk: alter da(da) n engelsk: altar en(en) esperanto: altaro eo(eo) finsk: alttari fi(fi) fransk: autel fr(fr) m galisisk: altar gl(gl) interlingua: altar ia(ia) italiensk: altare it(it)

katalansk: altar ca(ca) nederlandsk: altaar nl(nl) n polsk: ołtarz pl(pl) portugisisk: altar pt(pt) spansk: altar es(es) m svensk: altare sv(sv) tysk: Altar de(de) m ungarsk: oltár hu(hu)

Substantiv

alter (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av alt (sangstemme i kor)

---

Dansk

Wikipedia ^da

Substantiv

alter n

1. alter / altar

Se også

• altertavle

---

Engelsk

Verb

alter (tredje person entall presens alters, presens partisipp altering, preteritum og perfektum partisipp altered)

1. endre, forandre
2. sy om