alter
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]

alter n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Bord som inngår i religiøse ritualer, i ikke-kristen betydning et sted hvor man la gaver til en gud, ofret eller gjorde andre kulthandlinger; offerbord, offersted,
- I kristendommen; et bord i koret i kirken, der flere kirkelige handlinger blir utført
Etymologi[rediger]
Fra latin alta ara («høyt offersted»)
Varianter[rediger]
- altar (nynorsk)
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
eit alter | alteret | alter | altera | (nynorsk) |
eit alter | altret | alter | altra | (nynorsk) |
alter | alteret | altere | altrene | (bokmål/riksmål) |
alter | altret | altre | altrene | (bokmål/riksmål) |
alter | alteret | altere | altera | (bokmål/riksmål) |
alter | altret | altre | altra | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
Oversettelser
Substantiv[rediger]
alter (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av alt (sangstemme i kor)
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
alter n
Se også[rediger]
Engelsk[rediger]
Verb[rediger]
alter (tredje person entall presens alters, presens partisipp altering, preteritum og perfektum partisipp altered)