kor

Norsk

Substantiv

kor n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Forening av syngende folk

   jeg har sunget i kor

2. I jazz: en viss mengde takter man kan improvisere i (av eng. chorus)

   ett kor varer i tolv takter

3. Sangstrofe man synger mellom hvert vers; refreng.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
kor	koret	kor	korene	(bokmål/riksmål)
kor	koret	kor	kora	(bokmål)
eit kor	koret	kor	kora	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Forening av syngende folk

engelsk: choir en(en) fransk: chœur fr(fr) m

portugisisk: coral pt(pt)

En viss mengde takter man kan improvosere i

engelsk: chorus en(en)

---

Ungarsk

Substantiv

kor

1. periode

Usbekisk

Substantiv

kor

1. virksomhet, arbeid

Etymologi

Fra persisk کار (kâr)

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	kor	korlar
genitiv	korning	korlarning
dativ	korga	korlarga
akkusativ	korni	korlarni
lokativ	korda	korlarda
ablativ	kordan	korlardan

Uttale

IPA: [kɒr]

Synonymer

• ish

Beslektede termer

korafta, kordon, korgoh, korjoma, korsoz, korxona