angiver

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

angiver m (bokmål), c (riksmål)

  1. person som gir en myndighet beskjed om at noen har begått en forbudt handling

Etymologi[rediger]

Sammensatt av angi + -ver.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
angiver angiveren angivere angiverne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]