angiver

Norsk

Substantiv

angiver m (bokmål), c (riksmål)

1. person som gir en myndighet beskjed om at noen har begått en forbudt handling

Etymologi

Sammensatt av angi + -ver.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
angiver	angiveren	angivere	angiverne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

tyster

dansk: angiver da(da) c engelsk: informer en(en), stool pigeon en(en) (politispion) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: angivare sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «angiver» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «angiver» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).