angre

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

angre eller angre seg (refleksivt) (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (transitivt) Føle anger, ønske at en ikke hadde gjort noe.
    Han angrer som en hund nå.
    Han angra alt.
    1. (refleksivt) som ovenfor, men ofte om mer "øyeblikkelig" anger, oftere uten spesifikasjon av hva det angres på
      Hun angret seg med en gang hun hadde sagt det.
  2. (edb) Endre opplysninger i en datafil som setter denne tilbake til den tilstanden den var i på et tidligere tidspunkt


angre seg (refleksivt) (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (transitivt) Forandre mening om noe man har sagt, gjort e.l. eller unnlatt å gjøre.
    Jeg angret meg fordi jeg hadde vært så sint på henne.

Synonym[rediger]

beklage, fortryte, ombestemme seg, trege, ønske ugjort, være lei for

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å angre angrar angra har angra  angre / angra / angr angrande (Nynorsk)
å angre angrer angra har angra  angre / angr angrende (Bokmål)
å angre angrer angret har angret  angre / angr angrende (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]