Hopp til innhold

angre

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

angre eller angre seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (transitivt) Føle anger, ønske at en ikke hadde gjort noe.
    Han angrer som en hund nå.
    Han angra alt.
    1. (refleksivt) som ovenfor, men ofte om mer "øyeblikkelig" anger, oftere uten spesifikasjon av hva det angres på
      Hun angret seg med en gang hun hadde sagt det.
  2. (edb) Endre opplysninger i en datafil som setter denne tilbake til den tilstanden den var i på et tidligere tidspunkt

angre seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (transitivt) Forandre mening om noe man har sagt, gjort e.l. eller unnlatt å gjøre.
    Jeg angret meg fordi jeg hadde vært så sint på henne.

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

IPA: [a`ŋrə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer[rediger]

beklage, fortryte, ombestemme seg, trege, ønske ugjort, være lei for

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å angre, angra angrar angra har angra angr, angre, angra angrande angrast (nynorsk)


å angre angrer angra har angra angr, angre angrende angres (bokmål)


å angre angrer angret har angret angr, angre angrende angres (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]