anholde

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

anholde (bokmål/riksmål)

  1. (foreldet) spørre, formelt, om en gunstbevisning; be
    Jeg anholdt om hennes hånd.
  2. på myndighetenes vegne frata noen friheten
    Vi anholdt de mistenkte ved grensa.

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk holde fast.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å anholde anholder anholdte har anholdt anhold anholdende anholdes (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]