anholde
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
anholde (bokmål/riksmål)
- (foreldet) spørre, formelt, om en gunstbevisning; be
- Jeg anholdt om hennes hånd.
- på myndighetenes vegne frata noen friheten
- Vi anholdt de mistenkte ved grensa.
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å anholde | anholder | anholdte | har anholdt | anhold | anholdende | anholdes | (bokmål/riksmål) |