ankel

Norsk

Substantiv

ankel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. leddet mellom leggen og foten

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein ankel	ankelen	anklar	anklane	(nynorsk)
ankel	ankelen	ankler	anklene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• okle (nynorsk)

Oversettelser

Oversettelser

dansk: ankel da(da) c engelsk: ankle en(en) finsk: nilkka fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: caviglia it(it) f

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: vrist sv(sv) c tysk: Knöchel de(de) m

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

ankel c

1. ankel