annihilering

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

annihilering m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (kvantemekanikk) Det å annihilere; det at én partikkel og én antipartikkel kommer i nærheten av hverandre, utsletter hverandre og omdannes til energi.

Etymologi[rediger]

annihilere + -ing

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en annihilering annihileringen annihileringer annihileringene (bokmål/riksmål)
annihilering annihileringa annihileringer annihileringene (bokmål/riksmål)
ei annihilering annihileringa annihileringar annihileringane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]