annihilering
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
annihilering m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (kvantemekanikk) Det å annihilere; det at én partikkel og én antipartikkel kommer i nærheten av hverandre, utsletter hverandre og omdannes til energi.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en annihilering | annihileringen | annihileringer | annihileringene | (bokmål/riksmål) |
annihilering | annihileringa | annihileringer | annihileringene | (bokmål/riksmål) |
ei annihilering | annihileringa | annihileringar | annihileringane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Det å annihilere, at én partikkel og én antipartikkel omdannes til energi
|