tilintetgjøring

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tilintetgjøring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Det å tilintetgjøre (noe/noen); få noe(n) til å forsvinne, bli borte.
  2. (kvantemekanikk) annihilering, det at én partikkel og én antipartikkel kommer i nærheten av hverandre og omdannes til energi

Etymologi[rediger]

Av tilintetgjøre + -ing, fra til + intet + gjør; «gjøre til intet»

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en tilintetgjøring tilintetgjøringen tilintetgjøringer tilintetgjøringene (bokmål/riksmål)
tilintetgjøring tilintetgjøringa tilintetgjøringer tilintetgjøringene (bokmål/riksmål)
ei tilintetgjøring tilintetgjøringa tilintetgjøringar tilintetgjøringane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.