anspenthet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

anspenthet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være anspent.
    Se også: Google anspenthet (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Fra anspent + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) anspenthet anspentheta Telles ikke (bokmål)
(en) anspenthet anspentheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]