anstendig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

anstendig (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ordentlig, som det passer for en gitt standard eller verdighet
  2. sømmelig, høvelig, som er innenfor en moralsk standard
    Guiden oppfordret alle til å være anstendig for når de skulle besøke kirken.

Etymologi[rediger]

Av anstand + -ig.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
anstendig anstendig anstendig anstendige anstendige (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
anstendig meir anstendig mest anstendig (nynorsk)
anstendig mer anstendig mest anstendig (bokmål/riksmål)

Antonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Referanser[rediger]