anstendig

Norsk

Adjektiv

anstendig (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. ordentlig, som det passer for en gitt standard eller verdighet
2. sømmelig, høvelig, som er innenfor en moralsk standard

   Guiden oppfordret alle til å være anstendig for når de skulle besøke kirken.

Etymologi

Av anstand + -ig.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
anstendig	anstendig	anstendig	anstendige	anstendige	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
anstendig	meir anstendig	mest anstendig	(nynorsk)
anstendig	mer anstendig	mest anstendig	(bokmål/riksmål)

Antonymer

• uanstendig

Avledede termer

• anstendighet

Oversettelser

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

oversettelser som bør sjekkes

engelsk: proper en(en)

fransk: approprié fr(fr) svensk: anständig sv(sv)

Referanser

• «anstendig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «anstendig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.